Månedlige arkiver: januar 2012

Tall, tall, og mere tall

Nerd Aid skulle vise seg å handle mye om tall. Tall ble faktisk en av hovedårsakene til at dugnaden ble en suksess. Men før vi ser på de merkelige tallene, tar vi den store oppsummeringen.

Nerd Aid i tall

  • 8 uker
  • 26 dager til 1 000 000,-
  • 1 289 donasjoner
  • Gjennomsnittsdonasjon 882,-
  • 1 137 205,- innsamlet
  • 450 takk

Innsamlingshastighet

Slik ser donasjonene ut akkumulert de første ukene. 1. september var målet nådd:

Foto: Mike Atkelsky/Compact, Røde Kors

De rare tallene

Nerder er nerder best, og lite er mer nerdete enn tall. Det gikk etterhvert sport i å gi beløp med en eller annen matematisk eller annen sær relasjon. Ta en titt på (den temmelig uforståelige) grafen nedenfor:

Her er de samme donasjonene plassert etter størrelse. Der hvor de fleste innsamlingsaksjoner har standardbeløpene 250, 500 og 1000, så vi her en ekstrem kreativitet. Jeg har uthevet et par stykker som illustrerer omfanget.

  • 64 Enkelt. Commodore 64. Eller 2 opphøyd i 7
  • 256 Standardbeløpet var 250 i innsamlingsverktøyet. Hva er vel mer naturlig enn å heller gi 2 opphøyd i 98, 256 kroner i stedet…
  • 314 Den klarte vel de fleste. Pi. 3,14
  • 707 Avstanden fra Oslo til Mogadishu i mil
  • 1337 A.k.a «LEET», «elite». Übernerdete språkvariant.
  • 1618 1,618. Phi. Det gyldne snitt. Fotofolk er også nerder.
  • 1701 Denne sleit jeg med. Men det er selvsagt USS Enterprise NCC-1701, et romskip fra Star Trek
  • 2718 Eulers tall. En matematisk konstant
  • 49152 Nerdereferanse for skikkelige gammelnerder (som meg). $C000…
  • 70000 Ikke noe mystisk her. Men det var den største donasjonen. Takk Opera!

12 grunner til at Nerd Aid ble en suksess

Nerd Aid er en nettbasert innsamlingsaksjon, som ved hjelp av sosiale medier fikk samlet inn over én million kroner til Afrikas Horn på bare 26 dager. Du finner en kort oppsummering på forsiden av denne bloggen, nerdaid.no.

Jeg har en faglig interesse for Sosiale Medier, både personlig og gjennom jobben. SoMe var selve ryggraden i innsamlingsaksjonen, så jeg skal forsøke å oppsumere noen av forholdene som gjorde at det ble så vellykket. Noe var planlagt, og noe var uforutsett.

Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve å starte en viral kampanje for å fjerne en utdatert og brysom nettleser (IE6) fra det norske markedet. Dette var i Twitters yngre dager, i februar 2009. IE6-kampanjen gikk hele veien til Steve Ballmer himself i Microsoft, og vi var på forsiden av Wired, Reddit og Slashdot samtidig. Gjennom denne aksjonen lærte jeg mye om hvilke grep som var lure å ta, og ikke minst hvilke grep vi kunne tatt for å kanskje fått enda mer effekt. Jeg hadde derfor en viss tro på at det var mulig å få tusenvis av fremmede mennesker til å bidra med penger til en ukjent innsamlingsaksjon. Kombinasjonen av den rette saken og de rette virkemidlene kan ta deg langt!

Kanskje er det litt usjarmerende at det ligger så mange taktiske og planlagte virkemidler bak en «privat» ideell innsamling, men her synes jeg virkelig målet helliger middelet. Og jeg håper andre kan dra nytte av alt jeg har lært gjennom Nerd Aid.

Svært mange av grepene og mekanikkene fra Nerd Aid er mulig å ta med seg inn i planlegging av andre virale kampanjer, mens noen var forhold i tiden, eller såpass knyttet til akkurat denne aksjonen, at de er vanskelig å gjenskape.

12 grunner til at Nerd Aid ble en suksess

1. Enkelt å starte innsamling

Fra jeg bestemte meg for å starte Nerd Aid tok det neppe mer enn en halvtime før alt var på lufta. Terskelen for å komme i gang var så å si null. Jeg valgte et formål, mitt eget navn, et innsamlingsmål, og en liten innsalgstekst. That’s it. Jeg hadde skapt en innsamlingsaksjon, med Røde Kors i ryggen. www.minaksjon.rodekors.no

Hadde dette vært en mye mer komplisert prosess er det slett ikke sikkert det hadde vært noen Nerd Aid. Vi rike IT-folk hadde vært litt rikere, Somaliske flyktninger litt fattigere, og ingenting verdi ville vært skapt.

Det generelle rådet: Det er ganske banalt, men å gjøre andre i stand til å gjøre jobben selv er det åpenbare første grepet for å skape en forskjell.

Faktisk ble det skapt flere nye tilsvarende innsamlingsaksjoner som en direkte følge av Nerd Aid. Og Nerd Aid var en direkte avlegger av min samboers venninne @MariEvensen sin aksjon.

At det var akkurat Røde Kors som stod bak verktøyet var ikke avgjørende for meg. Men at det var et av de store innsamlingsnavnene som hadde verktøyet gjorde det trygt nok. Røde Kors har vært smarte her, og samarbeider med selskapet Aid Builder, som har laget selve verktøyet.

2. Engasjerende innsamlingsverktøy

Når en tigger penger er det neppe lurt å gjøre jobben for giveren alt for komplisert. Selve innsamlingssiden har i grove trekk to knapper (Gi penger/Start din egen innsamling) og en resultatliste.

En resultatliste er smart i seg selv. Det er spennende å se utviklingen. Men det er to små grep her som sannsynligvis utgjorde den store forskjellen.

  1. De som gir penger kan legge inn en kommentar, i tillegg til navnet sitt (om de vil). Jeg for min del er ikke større enn at jeg synes det er tipp topp å vise frem at jeg har gitt penger til et godt formål.
  2. Den som startet aksjonen kan også legge inn en kommentar. Dette gir meg en mulighet til å takke hver enkelt giver. Samtidig er det gøy for en giver å få en  anerkjennelse.

Jeg kommer tilbake til denne mekanikken i punktet som handler om kontinuerlig oppfølging. I Nerd Aid sitt tilfelle la verktøyet til rette for at både givere og nysgjerrige faktisk var innom mange ganger daglig i flere uker!

Det generelle rådet: Forsøk å lage en mekanikk som gjør at brukerne selv har glede av å følge utviklingen i kampanjen din. Da blir verktøyet spennende i seg selv.

3. Catchy navn

«www.minaksjon.rodekors.no/start-min-egen-innsamling/afrikas-horn/innsamling.aspx?CollectionId=785» har liten stoppeffekt eller identitet.

Når Twitter-navnet ditt er @nerdegutt, og selve ursymbolet på innsamlinger er Live Aid, så står du med to muligheter: Livegutt og Nerd Aid. Jeg gikk for den siste…

Det generelle rådet: Ved å gi en kampanje et egennavn får den en identitet og kanskje også personlighet som er letter å knytte seg til. Det er lettere å bli husket, og du slipper å omtales som «den der innsamlingsgreia på Twitter eller hva det var».

«Nerd Aid» er et navn som kommuniserte det meste jeg ønsket med aksjonen: Målgruppa, en litt løs tone, og selvsagt formålet. I tillegg var det kort, selvironisk og relativt lett å huske. Jeg tror det fungerer med en litt ledig tone for en innsamling, selv om det står om liv og død for de som er på flukt 700 mil unna oss.

4. Tydelig mål og målgruppe

Målgruppen var initielt IT/Media-folk. (Etter hvert ble det mest IT.) Målet var ganske enkelt å samle inn én million kroner. Og det skulle skje innen 1. oktober 2011 (ca 8 uker fra starten).

Ved å ha en tydelig målgruppe var håpet å maksimere det virale trykket. Målgruppen var stor nok til å kunne nå målet (jeg trengte 5000 personer som kunne gi 200 kroner hver). IT/Media er også såpass spisset at jeg håpet at det ville skape en tilhørighet, og dermed en lavere terskel for å spamme sine venner, kollegaer og kontakter.

Ved å ha en sluttdato var håpet å forsterke følelsen av at dette hastet, og dermed lettere skape en dugnadsånd. I tillegg er det å gi penger til nødhjelp ofte offer for «skal bare…»-type utsettelser (basert på egen erfaring). En sluttdato er kanskje det som skal til for å utløse en handling.

Samlet sett er alle disse rammene med på å redusere en nærmest uoverkommelig verdensoppgave til en høyst oppnåelig handling som handler om deg og meg.

Det generelle rådet: Ved å ha en klar målgruppe, et tydelig mål og en periode, er det lettere å trigge en handling. Har du satt disse parametrene er det lettere å spisse budskap, markedsføring og verktøy inn mot nettopp dine mål.

Etter hvert som aksjonen begynte å bli aktiv (1-2 uker), og donasjonene og kommentarene spilte mer på nerdeelementet, så dyrket jeg også mer og mer dette i mine kommentarer og min oppfølging. Det var en vanskelig avgjørelse, ettersom det reduserte den opprinnelige målgruppa, og jeg veldig gjerne ville ha med medie-nettverket.

5. Informasjonskontroll

Fra første sekund forsøkte jeg å få alle til å bruke Nerd Aid-begrepet i all kommunikasjon. Det skapte en umiddelbar gjenkjennelse på tvers av kanaler. Kampanjens omfang og styrke ble dermed selvforsterkende.

Det er alltid en viss fare for at folk blir dritt lei av kampanjen din, men om målet er å synes, så kan en ikke være redd for nettopp det. Jeg forsøkte heller å variere min del av kommunikasjonen, så den ikke ble alt for monoton.

Ved at folk brukte #nerdaid hashtag-en var det lett å følge kampanjen på Twitter. Den grusomt lange URL-en fra innsamlingsverktøyet var lite verdt, så jeg etablerte fra starten en kort-url til denne: bit.ly/nerdaid (eller j.mp/nerdaid som er samme tjeneste), så det skulle være letter for folk å dele. Som bonus var kampanjenavnet da en del av linken. Etter et par dager registrerte jeg også nerdaid.no, og pekte dette domenet rett til bit.ly/nerdaid (dermed fikk jeg med en telling av klikk på kjøpet, ettersom det er en del av bit.ly-funksjonaliteten).

Tanken med å ha nerdaid.no var å på sikt nettopp etablere et aller annet rundt konseptet dersom det ble en suksess. Og nå sitter du og leser dette på nettopp det domenet.

En tabbe jeg gjorde var å ikke registrere en form for Twitter-tracking av alle meldinger som inneholdt #nerdaid eller nerdaid-linkene. Dette er ikke så lett å gjenskape i ettertid, og hadde vært spennende som en referanse. Det finnes flere tjenester som tilbyr slikt, for eksempel hashtracking.com.

Det generelle rådet: Om du ønsker å holde litt styr på kampanjen din kan det være lurt å etablere kortlenker og naturlige informasjonsplattformer for bruk fra første dag. Om du har den enkleste og beste informasjonen er det ingen som trenger å etablere dette på egen hånd. Du sitter med oversikten, og lærer mer.

6. Miks av sosiale medier

Jeg spredde kommunikasjonen i primært fire kanaler. I prioritert rekkefølge: Twitter, Facebook, Google+ og LinkedIn. Å holde et viralt trykk i åtte uker var det jeg på forhånd var mest spent på muligheten for å klare å gjennomføre. Heldigvis slapp vi unna med rundt fire uker før målet var nådd.

De fleste Twitter-bølger er over i løpet av maks en dag eller to, mens Facebook til sammenligning går i skilpaddefart. Men kombinasjonen av den eksplosive Twitter-spredningen og den seige Facebook-farten gjorde underverker.

Twitter var perfekt til å strø små høydepunkter: Ny ekstremt nerdete donasjon. Ny bedrift. Ny milepæl nådd. Facebook brukte jeg til mer overordnede oppsummerende meldinger: Nerd Aid status før helgen. Oppsummering av antall donasjoner. Ting som var interessant å både lese og spre, selv om det var noen dager gammelt.

 

Når det er sagt, så ligger naturligvis ikke magien i mine SoMe-drypp, men derimot i den enorme spredningen som alle Nerd Aid-tilhengerne maktet å opprettholde.

I forhold til å holde trykket, så var det slett ingen ulempe at dette etter hvert var interessant for media også. Mer om dette lenger ned i artikkelen.

Det generelle rådet: Tilpass budskapet til kanalens egenskaper, og bruk mange kanaler. Det er ulikt publikum, ulik stemning, ulik tidsbruk og ulik attention i alle de forskjellige mediene. Her får du betalt for å ha samlet på kontakter i ulike medier (mer om dette også i et eget punkt lenger ned).

7. Kontinuerlig oppfølging

Denne står som nummer sju, men er nok en av de viktigste faktorene. Jeg brukte nok mellom to og fire timer hver dag på oppfølging.

Kampanjen gikk i litt ulike faser. I starten var det forsiktig spredning av budskapet på Twitter, Facebook, LinkedIn og Google+. Jeg takket alle som spredde budskapet, og understreket at nettopp dette var mer viktig enn å gi selv.

Det kom raskt inn donasjoner fra mine førstegradskontakter. Gjennom å takke disse offentlig, og ikke minst med en personlig referanse til dem eller noe med dem, så ble det etablert en personling og lun tone som fortsatte i all senere kommunikasjon.

Dette var faktisk folk som ga penger til min aksjon, så det skulle bare mangle at de ikke fikk anerkjennelse. Etter hvert som ryktet spredde seg, ble mengden donasjoner faktisk så stor at det ble vanskelig å takke hver enkelt, uten at det ble en monoton liste med «tusen takk». Derfor valgte jeg å bruke mest tid på å kommentere de som hadde en spesiell donasjon eller kommentar.

Det er ikke så enkelt å finne ut hvem som har gitt deg penger, når alt du har er et navn. Jeg har brukt fryktelig mye tid på googling og kryssjekking av utallige kilder for å finne ut hvem den generøse personen i andre enden var. Jeg ville gjerne gjøre kommentaren personling, enten ved å spille på donasjonen eller kommentaren, men også gjerne på giveren selv eller hans/hennes arbeidsplass.

Med arbeidsplassen kom den største overraskelsen for min del: Donasjonene fra bedrifter. Kanskje burde jeg gjettet på at det kunne skje, men det var virkelig ikke i mine tanker på noe tidspunkt, før Epinova, Netlab, Making Waves, Teknograd og etter hvert mange mange fler flyttet hele Nerd Aid opp i en annen divisjon.

Parallelt med resultatlisten brukte jeg ethvert høydepunkt derfra til å fornye budskapet om aksjonen i de sosiale mediene. Det vanskelige var å balansere budskapet så det ikke ble for mye repetisjon, samtidig som jeg gjerne ville dyrke momentet og holde trykket oppe.

Både underveis og i ettertid har jeg fått svært mange hyggelige tilbakemeldinger på at de personlige,hyggelige, og tidvis frekke og morsomme kommentarene har vært grunnen til at mange var innom aksjonen så ofte. Og når noen liker det du gjør, da deler de budskapet i sitt nettverk.

Du kan lese alle kommentarer i resultatlisten. Til sammen ble det 450 kommentarer fra min side. Det høres kanskje ikke all verden ut, men det tar sin tid. Og lagt etter hverandre blir det ganske mange linjer…

Det generelle rådet: Dette blir også relativt basic. Man høster som man sår. Folk bruker mer tid der det er hyggelig og morsomt å være. Det er selvsagt avhengig av hvilken type kampanje det er snakk om, men dersom du ikke gidder være med på din egen fest, hvorfor skulle andre ønske å henge der?

8. Mange ildsjeler

Etter hvert som innsamlingen forløp, så dukket det opp mange gjengangere i resultatlistene. Dette var flere som tok eierskap til ulike fasetter ved innsamlingen, og som sørget for uvurderling og spesielt stor spredning av budskapet, i tillegg til utallige egne donasjoner.

Jeg tror ikke jeg fornærmer noen selv om jeg trekker frem et par eksempler. @einarjh innførte «avrundingsdonasjoner», hvor han utallige ganger rundet opp til nærmeste femhundrelapp når totalsummen var blitt alt for uryddig gjennom alle primtalls- og Fibonacci-donasjonene. @yvonnesg tok en motkonjunkturtilnærming, og blåste liv i aksjonen ved å spre budskapet og donere hver gang det var en stille periode.

Jeg er jo normalt fryktelig beskjeden, men min egen innsats var også viktig. Jeg hadde virkelig et oppriktig ønske om å lykkes. Mest av humanitære årsaker, men også for å klare å nå målet. Derfor var det enkelt å bruke ethvert ledig øyeblikk til å se etter muligheter til å spre budskapet i en ny kanal eller med et nytt budskap, eller bruke 5 minutter ekstra på å gjøre neste kommentar enda litt bedre.

Det generelle rådet: Forsøk å indentifisere nøkkelpersoner i forhold til aktivitet ifm. kampanjen din. Behandle disse som rockestjerner.

9. Tålelig stort nettverk

Jeg hadde rundt 2 000 følgere på Twitter, og rundt 500 venner og kjente på Facebook da Nerd Aid ble startet en sen lørdag kveld 6. august 2011.

Starten bestod av en tweet og en statusoppdatering på Facebook. Tweeten ble retweetet 7 ganger, og den første facebook-meldinga fikk 13 likes og tre kommentarer. Likevel var det nok til å få snøballen til å rulle.

Men i tillegg til den direkte responsen, så var det flere som skrev sine egne varianter av min tweet, og som spredde linken på sin Facebook-vegg. Det tok ikke mange minutter før de første donasjonene kom fra venner og kollegaer. Noen timer senere tikket det inn donasjoner og meldinger om aksjonen fra det mer utvidete nettverket.

Selv om 7 retweets fra 2 000 følgere høres puslete ut, så er det mange fler som har sett meldingen uten å gjøre noe. Men når de ser en annen tweet om Nerd Aid neste dag, så er stoppeffekten allerede større. Hørte jeg ikke noe om dette i går? Jo flere følgere du har, jo større er sjansen for at noen får med seg budskapet.

De fleste av mine Twitter-venner faller innenfor kategoriene IT/Media/Teknologi/Foto/SoMe. I dette tilfellet spilte nok ikke det så stor rolle. Men i andre sammenhenger kan det være lurt å se an hvordan ditt nettverk sammenfaller med budskapet som skal ut, og legge trykket der demografien sammenfaller best.

Det generelle rådet: Et stort antall følgere i de ulike kanalene du opptrer i, vil gi deg fordeler når denne typen kampanjer skal dras i gang. Men det er en stor fordel at det er folk som følger deg eller ditt firma fordi de synes du har noe å fare med. Da blir responsen naturlig nok høyere. Delta i diskusjoner, spre god informasjon, følg folk du diskuterer med. Jeg er litt selektiv med hva jeg sprer om meg, og dropper trivialitetene om været og middagen. Målet må være at fler enn meg skal synes min neste melding er interessant.

10. Tallsport

Pi. Phi. Eulers tall. Det gyldne snitt. Fibonacci. Primtall. Helt av seg selv begynte det plutselig å gå sport i å komme opp med det mest kreative donasjonsbeløpet. Dette var med på å gjøre hele resultatlisten spennende å følge. Litt som å stå på galleriet og se ned på Mat-Nat-studentene på Blidern i gamle dager. Fascinerende nerdete.

Det tok litt tid før denne tallvendingen kom. Etter noen spredte kreative donasjoner etter tre dager, tok det gradvis av etter en drøy uke, og ble så smått en av hovedgrunnene til at folk kom tilbake til resultatlisten gang etter gang.

Det generelle rådet: Selv om tallfokuset kanskje er litt spesielt akkurat for målgruppa i denne aksjonen, så vil det temmelig sikkert være et eller annet særpreg for enhver målgruppe. Søk etter dette spesielle, og dyrk det. Det vil styrke tilhørigheten og engasjementet.

Til sist tar jeg med to faktorer som ikke er like enkle å kopiere til en hvilken som helst annen viral SoMe-kampanje, men som begge nok var faktorer som påvirket Nerd Aid.

11. Interessant for media

IT-fagpressen fattet interesse for aksjonen allerede etter noen dager. Både Digi.no og Computerworld omtalte aksjonen lenge før målet var nådd. Jeg vet ikke helt hva som var triggeren, men kanskje var det kombinasjonen av det litt nerdete, et hårete mål, og en viss viral spredning på kort tid.

Men det var ikke bare fagpressen som skrev om dette. Aftenposten og NRK hadde begge store oppslag. Her var jeg nok litt heldig med at Afrikas Horn generelt fikk stor plass i media en ukes tid etter at aksjonen startet.

I tillegg ble det skrevet utallige blogginnlegg om aksjonen. Dette bunnet mer i det humane aspektet enn nyhetsinteressen. Her var det en konkret aksjon som var lett for mange å identifisere seg med og slutte seg til.

12. Norsk unntakstilstand

Uten at det var noen bevisst sammenheng fra min side, så ble Nerd Aid igangsatt to uker etter terrorangrepene mot Oslo og Utøya 22. juli. Dette satte nok Norge i en slags kollektiv medmenneskelig tilstand. Og oppe i det hele var Røde Kors en sentral støttespiller.

I en tid hvor de fleste veldig gjerne ønsket å bidra med noe konkret, så er det ikke utenkelig at det å kunne konkret bidra med penger til et annet godt formål har vært enkelt å takke ja til.

Dine erfaringer?

Har du lest helt hit, så er du nok mer enn middels interessert i Sosiale Medier, eller Nerd Aid. Da hadde det vært veldig spennende å høre hva dine synspunkter er rundt dette? Jeg er ingen SoMe-proff, men har en del praktisk erfaring, og baserer det meste på sunn fornuft. Jeg kommer langt med det, sa mamma til meg. Hvordan opplevde du Nerd Aid (om du fikk det med deg)? Har du noen andre tips eller triks som er passende å dele her?

Om Nerd Aid

Nerd Aid ble startet fra en sofakrok i Oslo lørdag 6. august 2011. Målet var like enkelt som det var hårete: Samle inn 1 000 000 kroner til Røde Kors’ arbeid med sultkatastrofen på Afrikas Horn. Innen knappe to måneder. En tweet og en Facebook-melding startet det hele. Sju personer gjentok tweeten. Det var nok til å starte en enestående viral norsk dugnad.

26 dager senere, torsdag 1. september 2011, hadde norske nerder og wannabes både vist hva som bor i dem, og hvilken kraft det sosiale nettet kan ha. Da tikket donasjon nummer 1 159 inn, og en million livreddende kroner var på vei til Afrika.

Donasjonene stoppet faktisk ikke med dette. Jeg har laget denne bloggen for å dele den fantastisk flotte historien om medmenneskelighet, engasjement, nerder, sosiale medier, avrundingsdonasjoner og tall. Mye tall.

Nerd Aid ble invitert til å ha stand i katedralen av nerderi: JavaZone. Røde Kors’ egen @MariMortvedt tok turen, og laget denne videoen hvor nerdene selv forklarer Nerd Aid:

Kanskje kan Nerd Aid inspirere andre til å starte sine egne innsamlinger. Det er mange små og store faktorer som gjorde at det lot seg gjøre. Jeg har forsøkt å oppsummere hva jeg følte fungerte godt, og hva som kanskje er mer vrient å kopiere her: 12 grunner til at Nerd Aid ble en suksess.

Ønsker du å bli en del av historien, så er det fremdeles mulig å støtte aksjonen. Om lommeboka er slunken, så er ditt bidrag minst like verdifullt om du forteller noen andre om aksjonen. Å spre er viktigere enn å gi!

Oppdatering, april 2016: Her er link til alle Nerd Aid-aksjonssidene

  1. Nerd Aid 1 – Afrikas Horn
  2. Nerd Aid 2 – Syria
  3. Nerd Aid 3 – Filippinene
  4. Nerd Aid 4 – Nepal
  5. Nerd Aid 5 – Flyktningene i Europa